Figuren til ninja tilsvarte i det gamle Japan det til et medlem av en militærgruppe av leiesoldater spesielt trent i uortodokse måter å føre krig på, som inkluderte attentat, spionasje, sabotasje y guerra de gerilja, alt for å destabilisere fiendens hær, få viktig informasjon om troppenes posisjon eller oppnå en viktig fordel som kan være avgjørende på slagmarken, ved å bruke våpen så karakteristiske som shurikens o Katana og til og med bruker giftstoffer y bombas.
den ninjas De har alltid hatt stor appell som videospillkarakterer, der vanligvis hovedpersonen som bærer vanene deres legger ut på selvmordsoppdrag på jakt etter hevn, forløsning eller rettferdighet. I dag i MundiVideogames, vurderer vi de beste spillene dedikert til figuren til Shinobi, så len deg tilbake og nyt å lese.
Ninja Gaiden (1988)

Debuten til Ryu hayabusa som ninja av ninjaer I videospill er det legendarisk. Han kunne klatre på vegger, reise ninjastjerner, utføre magiske angrep og drepe hver eneste slemme fyr i hans vei uten å blunke. Ja absolutt, et av de vanskeligste spillene som en spiller kan møte.
Tenchu: Stealth Assassins (1998)

Tenchu Det var et av de første ninja-spillene hvor evnen til å bevege seg snikende var avgjørende for å overvinne nivåene. Tenchu også giftstoffer, shurikens og andre ninjavåpen for å drepe fiendene deres på den mest dødelige og tause måten, selv om når blodet måtte flyte, var katana det beste alternativet.
Shadow Dancer (1990)

Skyggedanser er oppfølgeren til Shinobi original fra Sega. Det ble en hit i arkadene, med ulike innenlandske havner. Det mest slående med spillet, i tillegg til vanskelighetsgraden, var laget vi dannet med vårt Hvit hund, som kan angripe fiendene til Joe Musashi.
Strider (1989)

Klassikeren Strider de Capcom Det kunne ikke mangle fra denne listen. Arkadeversjonen ga ikke et sekund med pusterom, hvor Strider han måtte redegjøre for skurkene med smidighet og hans laser katana Den hadde forskjellige hjemlige konverteringer, en utrolig eksklusiv oppfølger for PlayStation og en mer moderne revisjon som ble utgitt i år.
Bad Dudes (1988)

Ok, så hovedpersonene så ikke mye ut som ninjaer: muskuløse gutter med fingerløse hansker, skjorter og joggebukser. De kjempet mot ninjaer, selv på toppen av trailere, mens de lette etter den fangede presidenten.
Teenage Mutant Ninja Turtles: Turtles in Time (1991)

For mange er det beste spillet Ninja Turtles. Det tillot opptil 4 spillere å delta om gangen - nøyaktig like mange ninja-chelonians - og hadde et spilletempo som ikke avtok til enhver tid: intenst, variert og morsomt. Den hadde en port for SNES, for tiden svært ettertraktet, og en anmeldelse med slagordet Omskallet som du bør unngå for enhver pris.
Naruto Shippuden: Ultimate Ninja Storm 3 (2013)

Et gratis-for-alle-eventyr, anspente og livlige konfrontasjoner, kamper mot enorme endelige sjefer, episke 3D-kamper og en enorm liste med karakterer: hva mer kan vi be om i et spill med Naruto?
Shinobido (2006)

Veldig i tråd med Tenchuer Shinobido Det tok opp vitnesbyrdet fra det spillet og valgte også å tilby et spill hvor vi måtte mestre ninjateknikker og handle snikende. Den er stor, men var en noe upresis kontroll som kunne slite ut tålmodigheten til de mindre dyktige.
Ninja Gaiden Black (2005)

Ryu Hayabusha returnerte til konsoller med et fryktelig utfordrende spill - vanskeligheten var oppoverbakke selv for de mest erfarne med puten - som la grunnlaget for hans senere eventyr. Ninjaer, demoner og blodeksplosjoner var de vanligste ingrediensene til Ninja Gaiden.
Shinobi III: Return of the Ninja Master (1993)

Shinobi-III Det var et utmerket ninjaspill som kombinerte action og plattformer som bare de beste programmene på 90-tallet visste hvordan de skulle gjøre. Joe Musashi vendte tilbake fra skyggene for å konfrontere, nok en gang, det perverse selskapet Neo Zeed, gå gjennom forskjellige nivåer med forskjellige innstillinger og møte endelige sjefer som ikke gjorde ting lett for ham. En flott klassiker Sega som du ikke bør gå glipp av.
Ninja-spill du ikke bør gå glipp av
Siste oppdatering: April 13 2020
Forfatter:
Javi moya